Den økonomiske veksten i verden har tatt seg opp etter finanskrisen, men situasjonen er svært forskjellig i ulike deler av verden. Vekstutsiktene er middelmådige for de etablerte industrilandene, men svært gode for mange fremvoksende økonomier. De sistnevnte betyr nå så mye for verdensøkonomien at det i sum blir god vekst i verden som helhet. Forskyvningen av det økonomiske tyngdepunktet fra de vestlige industrilandene til fremvoksende økonomier fortsetter i et høyt tempo. Oppgangen i oljeprisen og i mange metallpriser kan i stor grad forklares med sterk økonomisk vekst i land som Kina, India, Brasil og andre fremvoksende økonomier. Også finansielle aktører har bidratt til prisoppgangen ved å posisjonere seg for at vedvarende god økonomisk vekst i verden vil forårsake større knapphet på olje og metaller. Som storeksportør av olje og andre råvarer nyter Norge godt av denne utviklingen.
Store offentlige underskudd og høy statsgjeld vil prege den økonomiske utviklingen i de industrialiserte land i mange år fremover. I mange land må det kuttes ned på offentlige utgifter og skattene må heves. Dette vil være vekstbremsende og tilsier at arbeidsledigheten vil holde seg høy i mange land. Innstramninger i statsbudsjettene i landene i Euro-området, i Storbritannia og i USA tilsier også at rentene internasjonalt vil være lave i flere år fremover.
Situasjonen i enkelte euroland har skapt mye uro i finansmarkedene. Det er fortsatt stor uklarhet om EUs evne til å håndtere budsjettkriser i medlemmer av Eurosonen. Stor statsgjeld og store budsjettunderskudd vil derfor enda en stund fremover kunne skape uro i finansmarkedene.
Tilbake til forsiden av Investering på nett
